Skip to content

Rittsesongen 2017

14. september 2017

Det er antakelig ingen som gidder å følge denne bloggen lenger, og det er egentlig ikke så farlig. Jeg skriver mest som terapi for meg selv. Med tanke på hvor få innlegg det har vært dette året kan det kanskje virke som det har vært lite behov for terapi, men det er egentlig ikke sant… Behovet har vært der. Men jeg har ikke orket.

Jeg har syklet, og deltatt på noen ritt. Noe har gått bra, noe har ikke gått så bra. Nå er rittsesongen over, og for egen del er det på tide å oppsummere. Så hvordan gikk det egentlig i sesongen 2017?

Blogg-messig gikk det rett åt skogen. Jeg skrev to innlegg i april. Ett om ny sykkel, og ett om status hvor jeg oppsummerte vintertreningen. I korte trekk var grunntreningsperioden slik:

Oktober, november og desember gitt uten særlig trening. Motivasjonen var totalt fraværende. Jeg kom i gang først mot midten av januar med noe som lignet struktur. Vekta var høy, og watten lav. I februar og mars fikk jeg trent ganske bra, og formen steg. Så kom april, og jeg fikk et avbrekk på 10 dager i forbindelse med påska. I tillegg fikk jeg en lei forkjølelse som satt i kroppen i nesten to uker etterpå, så da april kom var formen laber og motivasjon og sinnsstemning likeså. Frykten for at det gode arbeidet som ble lagt ned på rulla i februar og mars var sterk.

Sesongens ritt
Bedriftskarusellen starter i april, men jeg var ikke veldig motivert til å komme i gang. Delvis fordi det var skikkelig dårlig vær på de første rittene, og delvis fordi jeg følte meg i så dårlig form at jeg ikke ikke orket å utsette meg for ydmykelsen ved å starte i pulje med høyt nummer (men ikke så høyt at det indikerer storlagstempokjøring). 11. mai skulle jeg kjøre mitt første ritt for sesongen, og det gikk dritt på grunn av tekniske problemer. Her er en oversikt over de rittene jeg kjørte i år, og kort om hvordan det gikk:

  • 11. mai – Klatretempo Ferista-Skistua: Gikk hardt ut og hadde ambisjoner om å gjøre et godt ritt for å få en god start på sesongen. I svingen etter Baklidammen mista jeg kjedet som kilte seg fast mellom krank og drev. Fikk det på igjen ganske fort og heiv meg på sykkelen. Mistet kjedet enda en gang, og da gav jeg opp. Satte på kjedet, syklet sakte til toppen og leverte startnummeret med beskjed om å sette DNF på meg.
  • 14. mai – Hemnerunden: Svært usikker på egen form stilte jeg til start denne fine mai-dagen på Orkanger. Hadde ikke kjørt ritt enda i år, og hadde ikke peiling på hvordan jeg lå an sammenlignet med de andre jeg vanligvis kjører sammen med. Ut fra Orkanger gikk det i behagelig tempo bak masterbilen, men da den kjørte avgårde ble det satt fart. Opp bakken fra Forve bru gikk det skikkelig fort, og her sprakk feltet veldig opp. Rasmus Strand og compani suste avgårde, og det var egentlig som forventet. Hadde ingen ambisjon om å henge med dem. Det sprakk opp foran meg også, og da fyren foran meg ikke maktet å følge måtte jeg gjøre et valg. Holde hjulet eller gå etter gruppa foran. Heldigvis gjorde jeg det siste. Tok et skikkelig magadrag og kjørte meg opp til gruppa foran. Det viste seg å være en brukbart sprek gjeng, som bestod av blant andre Rømuld, Mykleby, Eid, Valla, Skovereng, Løvold, Wammer Pettersen og Risto Holm. Borghild Løvset var også med, og hang imponerende godt med hele veien rundt. Nesten irriterende lite painface i bakkene… Ser så lett ut! Vi kjørte ei bra rulle lenge, men det ble litt lurekjøring inn mot de siste bakkene. Da ville ingen holde farten oppe i front, og det ble litt støting. Valla prøvde noen ganger og fikk 100-200 meter, men kom aldri helt løs. Det endte med at vi kom samlet til mål og fikk samme tid, vel 7 minutter bak solo-vinner Rasmus Strand (gratulerer!). Vi kom inn til dagens fjerde beste tid, og det er jeg svært fornøyd med, den svake vinteren og våren tatt i betraktning.
  • 16. mai – Brøttemstempo´n (bedrift): Et interessant temporitt da det ikke er lov til å kjøre med temposykkel eller andre tempo-remedier. Mellomprofilhjul, ærosykler, tempodrakt, temposkotrekk og ærohjelm er det derimot ingen regler i mot, så det er uansett litt forskjell på folk. Men, det er nå en ærlig kappestrid likevel, ikke minst mot seg selv. Hadde en plan om å klare 40 km/t i snitt, men det ble for tøft. Endte på 18.-plass.
  • 23. mai – Langrunden (bedrift): Fikk en nedtur uka før på Brøttemstempo´n, og var i defensiv-modus lenge før rittet startet. Hadde ikke forhåndspåmeldt meg denne sesongen, og måtte se hvilke puljer det var ledig plass i da jeg kom til start. Det var ledig i pulje 1, men jeg feiga ut. Tenkte at 2 var bedre. Vurderte 3 og 4 også, men det får da være måte på å være bakpå. Så det ble pulje 2. Pulja bestod av blant andre Eid, Persvik, Hafsmo, Brevik, Bergaust og Gilberg. Sistnevnte som trener og/eller oppmann for jentene Lorvik, Hornemann og Gotaas Johansen. Det gikk i passe tempo fra start, men med en del uryddig kjøring. Fra pulje 1 var jeg vant til at rulla satte seg tvert ut fra start med høyst forutsigbar kjøring av alle de 14 andre, men her ble det litt mer cowboy. Prøvde å sette litt fart i bakkene, men greide ikke å få noen luke. Det var først i den siste bakken før mål jeg fikk noen meter, men da gikk jeg på en taktisk bommert… Jeg trodde jeg var alene, og siden det svei så sykt i låra orka jeg ikke fortsette på flata etter toppen. Det viste seg etterpå at Brevik hadde ligget på hjul. Hadde jeg bare sett det kunne vi holdt farta oppe (han er jo veldig sterk på flatene), og kanskje kommet oss i vei. Men sånn ble det ikke. I stedet ble det samlet felt mot mål, og 200 meter før mål kom alle de som ikke hadde gjort en dritt i front susende for å spurte om 24.-plassen eller noe sånt. Vi kom inn på dagens fjerde beste tid, til en samlet og delt 25.-plass.
  • 6. juni – Skisturittet (bedrift): Ila-Skistua har lenge vært min store styrke, med personlig bestetid på 18.28 på fellesstart og 19.37 solo. Hadde et sterkt ønske om å sykle opp på en god tid denne dagen, men fikk det ikke helt til. Har litt trøbbel med å sette en jevn fart fra start. Blir litt ivrig, må roe ned, roer litt mye ned, og så blir det litt kaving. Kjørte opp på 20.17, og det holdt til en 10.-plass. Bør kanskje være fornøyd med det.
  • 13. juni – Leinstrandrunden (bedrift): Startet i pulje 1 igjen, og var meget spent på hvordan det ville gå. Frederik Willmann stilte også til start, og satte opp et helsikkes tempo fra start. Syra spruta alle veier og jeg var helt kokt da vi kom ned (!) til Klett. Så roet det seg heldigvis litt, men ikke så mye. Brålia ble tung, men jeg hang med. Runde to gikk litt roligere for seg, og jeg prøvde å samle litt krefter til Brålia for andre gang. Det sprakk opp, og jeg ble liggende i ingenmannsland en periode. Kom i mål til en 7.-plass og dagens fjerde beste tid (jeg har det med å få fjerde beste tid…).
  • 15. august – Bynesrunden (bedrift): Bynesrunden har på et vis blitt et av høstens høydepunkt når det gjelder ritt, selv om det «bare» er et bedriftsritt. Ser man på hvem som stiller til start på disse rittene skjønner man at nivået er skyhøyt: Her står Rasmus Strand (norgesmester master 2016), Roger Sekkenes (norgesmester og nordisk mester master 2017), Anders Gullhav (fast innslag i Norgescup på landevei og alltid høyt på resultatlistene), Brynjar Nervik (stjerneskudd som dukket opp for noen få år siden og begynte å vinne ritt, og som er blant feltets hyggeligste og mest positive folk), Frode Jermstad, Nils Strøm, Torkil Valla og Håkon Veseth (alle fra Trønderexpressen, vinner av Trondheim-Oslo 2017). Uansett, med populariteten til Bynesrunden var det ikke ledig i hverken pulje 1, 2, 3 eller 4 da jeg kom til start. Pulje 5 er for veteraner, pulje 6 hadde én ledig plass som jeg først fikk, men så kom Torkil Valla og Håkon Veseth og lurte på om jeg ikke ble med i pulje 7 for å kjøre sammen. Det ble jeg, og det var ganske gøy. I pulje 7 var det en god miks av folk, alt fra de skarpeste folka med solbrune, nybarte legger og kontroll på alle stilregler, til han som starta med benvarmere, stor jakke, buff under hjelmen og varme hansker. Vi satte ganske stor fart fra start, og allerede ved vending på Flakk var det bare 5 mann igjen. En småsjuk Eidshaug måtte gi seg i bakkene opp Hangeråsen, og så var vi bare 4. Jeg hadde gode bein og tenkte at jeg for en gangs skyld måtte prøve på et sprell. Hadde trent i bakken til Golfbanen og visste bedre hvilke gir jeg burde kjøre og hvor hardt jeg kunne dra på, og gjorde et forsøk. Holdt kjedet på storeskiva hele veien opp og fikk noen meter over toppen. På flata ved golfbanen hadde jeg kanskje 100 meter, og i svingen ved Spongdal skole så jeg ikke noe mer til de tre bak. Jeg tenkte noen sekunder at dette kanskje kunne gå bra, og at hvis jeg bare holdt unna til bakken ved Myrsund så skulle jeg berge. Jeg vet jeg kjører bra oppover, men som ei fyllesjuk ku på flatene. Da jeg snudde meg neste gang så jeg rett i fjeset på Thomas Valan (sølvvinner fra master-NM 2017…). De hadde kommet opp farlig fort, så da gjaldt det bare å henge seg på. Vi sykla samlet mot mål, og jeg var litt teit å tok teten inn i målbakken, og måtte sette fart fra front. I sidesynet så jeg Valla reise seg, så da gikk jeg også til. Men hadde ikke sjangs til å holde unna for Valan. Han kom opp på sida og gikk forbi, men det ble ikke større avstand enn at vi fire ble stående med samme tid. Delt 17.-plass fra pulje 7 er ikke så verst.
  • 19. august – Markathriller´nÅrets første terrengritt, og årets andre ritt utenom bedriftsserien. Ultrabirken måtte utgå på grunn av oppussing i heimen, så da ble det et lokalt ritt i stedet. I 2016 syntes jeg rittet gikk veldig bra, og da lå jeg helt til punkteringen og knivet om 10.-plass. I år håpet jeg å kunne gjøre det samme, og med en mer rittvennlig sykkel (Spark 900 i år vs. Genius 710 i fjor) trodde jeg det skulle være mulig. Holdt brukbar fart på stadion på Saupstad, men etter å ha mistet hjulet til Oppdalingen (Håkon Ishoel) sank farten. Jeg syklet alene helt fra runding inne på stadion i Granåsen. Da jeg kom til Lavollen fikk jeg ny flaske av Linda og ungene, og en sekundering jeg ikke helt satte pris på: «Det er 22 stykker foran deg!». Hadde et håp om at det bare var 10-12, men når den meldingen kom sank motivasjonen betraktelig. Jeg kjørte i mitt eget tempo, jevnt og trutt, og så hverken folk foran eller bak. Tok igjen et par stykker helt på slutten, og endte til slutt på en litt skuffende 20.-plass. Jeg taper for mye i teknisk terreng, og er feig i utforkjøringene. Det må trenes mer terreng dersom det skal gå fortere.
  • 29. august – Spongdalsrittet (bedrift): Bynesrunden gikk overraskende bra, så jeg gledet meg faktisk til Spongdalsrittet. Mye bakker her, med både Hangeråsen, Golfbanen og Brålia på programmet. Fikk plass i pulje 1, og her stod mange av de kjente gutta krutt med høyoktan på tanken. Sekkenes, Gullhav og Nervik var imidlertid ikke med, og det kan selvsagt ha påvirket hvordan rittet forløp. Det ble satt bra fart ut fra start, men ikke verre enn at det gikk greit å henge med. I venstresvingen ned Rye-bakken fikk Rasmus ei luke, det ble en splitt i feltet og jeg fryktet for at det skulle være umulig å kjøre inn. Heldigvis ble feltet samlet igjen, og det ble litt småstøting på vei mot Hangeråsen. Strand og Madsstuen fikk plutselig en luke, og jeg kjente jeg egentlig hadde bein til å gå etter. Men i brøkdelen av et sekund slo fornuften inn og sa det var best å vente. Jeg hadde antakelig aldri klart å være med på kjøret til de to, og ville blitt kjørt av og helt knust ute av stand til å holde følge med de bak. Så jeg fant min plass i gruppa bak sammen med Strøm, Saltvik, Jermstad, Mykleby, Henden, Persvik og Eid. I bakken til Golfbanen gikk det i passe tempo. Hang lett med over toppen, men der ramlet det av en del folk. Jeg havnet i en gruppe med Jermstad, Saltvik, Mykleby, Valla, Hanserud og Henden. Vi kjørte bra sammen ned Brålia og til vending. Var spent på turen opp Brålia, men heldigvis satt Ingar i front og holdt et jevnt tempo. Ingen støt, og det passet meg bra. Hang med over toppen, og da pustet jeg lettet ut. Bakkene fra Myrsund er så korte at de kommer man alltids opp. Vi mistet Hanserud og Henden på vei til mål, og kom inn til en delt 3.-plass. Dagens andre beste tid, med snittfart på over 41 km/t. Det er bra i en såpass kupert løype, med til dels svært dårlige forhold på grunn av ekstremt mye regn og overvann på veien.
  • 5. september – Høstspretten (bedrift): 10 km tempo. Hadde store planer om å virkelig klemme til, men alt gikk i ball på grunn av sterk vind. Punkterte rett før start og ble stressa, ble stiv i beina etter en god oppvarming, og kom aldri inn i noen god rytme. Hele seansen avslører min aller største svakhet: Høy fart på flater. Endte på 22.-plass, 2 minutter bak vinner Anders Gullhav.
  • 12. september – Blodslitet (bedrift): Årets siste ritt ble gjennomført på Linda sin sykkel som er for liten. Sitter ikke helt godt på den, men det fungerer på et såpass kort ritt. Ble litt så-som-så med oppvarmingen, og startet rittet med knallsure bein etter 100 meter. Det løsnet heldigvis etter hvert, og jeg kom inn i en brukbar rytme. Måtte se Strand, Saltvik, Nervik, Persvik og Gullhav komme avgårde, selv om jeg egentlig ikke hadde ambisjoner om å henge med. I en av bakkene i Driftsveien ble jeg faktisk kjørt av da Strøm og Holm kjørte hardt, men heldigvis tok de det piano på flata etterpå. Kom opp til dem, og kjørte sammen videre. I bakken ned mot Nydammen kjørte Risto ganske raskt. Jeg la meg på hjul til Nils og tenkte han kom til å dra på, men i stedet ble han sittende og bremse… Han som før kjørte fort som fææn i bakker i terrenget. Risto fikk 200 meter forsprang, og i bakken opp mot Kobberdammen tok jeg brukbart innpå. Strøm og Valla hang på, og de var med helt til et lite stykke opp i akebakken. Risto kjørte feil to ganger, så jeg lå i front. Så hjulet til Valla rett bak meg, og ville ikke ha noe spurtoppgjør med ham på grusen mot Skistua. Tok et lite magadrag og ga gass, og da falt han av. Kom først opp bakken og kjørte alene til Skistua. Inn til 6.-plass, 10 sekunder foran Torkil. Fornøyd!
Advertisements

Status?

27. april 2017

For ganske nøyaktig ett år siden (25. april 2016) skrev jeg et innlegg kalt Status? der jeg uffer meg over få oppdateringer på bloggen, og det jeg kaller en «grunnleggende motivasjonssvikt». Nå er det altså gått ett år, og jeg har ikke vært noe flinkere til å oppdatere bloggen. Tvert om. Jeg kan også i år rapportere om en grunnleggende motivasjonssvikt.

I år som i fjor har jeg slitt med manglende motivasjon gjennom vinteren. Denne vintersesongen skulle jeg vente til desember (vanligvis november) før jeg startet innetreningen. Desember ble til januar, og det ble omtrent midt i januar før jeg kom i gang på rulla. Da var det laber innsats på veldig lav watt, og det var jo ingen boost for motivasjonen det heller akkurat.

Gjennom restene av januar, februar og mars fikk jeg trent ganske bra. Jeg kjente at formen kom seg, og det var ikke lenger så ille å sitte på rulla. Jeg klarte lengre økter, men jeg pushet ikke høyere watt. April kom, og med den kom påska. Lang tids fravær fra rulla på grunn av tur til hytta er greit nok, men den forkjølelsen som kom i slutten av påska ble drepen. Jeg kjente formen kollapset søndag 16. april, og jeg hoster fortsatt mye (11 dager senere). Jeg er enda ikke tilbake til full trening, og frykten er stor for at arbeidet som ble lagt ned i januar-mars er bortkastet.

I januar 2016 veide jeg 75 kilo. I april 70. Det var første gang jeg var så lett ved inngangen til sesongen. I år er det motsatt. Jeg holdt meg ganske godt i vekt over jul, men så har det sklidd helt ut. Det er lenge siden jeg har vært på vekta, men jeg ser ut som og føler meg som 75 kg. Forrige veiing sa 73 kg, men jeg tror jeg har gått opp siden den gang. Det er ikke bra!

Hvorfor blir det sånn? Det er ganske enkelt: Jeg bryr meg ikke. Det betyr ikke lenger nok for meg å være lett, så jeg orker ikke pine meg ned i vekt. Det betyr heller ikke så mye for meg om jeg får syklet det ene eller andre rittet. Ting får bli som de blir. Det eneste som blir surt er å måtte innfinne seg med at jeg antakelig ikke er god nok for pulje 1 på bedriftsrittene lenger. Men det skulle nesten bare mangle… med 2 økter og 2-3 treningstimer i uka ville det vært for dumt om jeg hang med gutta krutt som har logget 10-20 timer i uka gjennom hele vinteren.

Det er altså 27. april, og jeg har enda ikke vært ute og syklet. I fjor hadde jeg min første langtur 3. april. I år blir det vel mai før jeg får ut sykkelen.

Sånn. Da var all gørra ute. Status? Formen er laber, magen stor. Dette blir ingen god sesong resultatmessig, men det er helt greit. Jeg skal ha det gøy, sykle i finværet. Ta med Sparken og guttungen på tur i skogen. Spise is og drikke kaffe. DET blir bra, det.

 

 

 

 

Scott Spark 900 2017

27. april 2017

Skjermbilde 2017-04-25 kl. 14.03.26

Jepp jepp… da er den omsider i hus. Nye Scott Spark 900, fra den greina av Spark-familien som er mer rettet mot sti enn reinspikka racing. Her er det Sram Eagle, Shimano XT bremser, Fox 34 Float Performance Elite Air gaffel, Fox Nude demper, og ellers fornuftige komponenter fra Syncros. Jeg kommer til å kjøre den omtrent som original, men bytter (som alltid) sete, og vil heller ikke kjøre med heve-/senkepinne.

Når denne kommer for salg på høsten blir det derfor en meget pent brukt sykkel (kjører tradisjonelt 5-600 km med terrengsykkel i løpet av en sesong…), med flett ny Fox Transfer Dropper i eske.

Sykkelen er mye finere i virkeligheten enn på bilde. Den grå fargen ser litt kjedelig og blass ut på bilder, men i virkeligheten er denne ramma et smykke. Så utrolig mange flotte detaljer! Mest iøynefallende er kanskje den enorme kassetten. 10-50 er helt absurd.

Forrige generasjon Spark likte jeg ikke noe særlig. Jeg syntes den falt mellom to stoler. Ikke like mye snert og fart som en god HT, men heller ikke like pløsj og betryggende som en stisykkel. Med denne Sparken tror jeg Scott har gjort en veldig smart endring. Med 34-gaffel i stedet for 32 får man stivere front, man har mer vandring (120mm vs 100mm) og for meg som kløner fælt i terrenget er det fint med utstyr som tilgir mange feil.

Scott har en annen linje Sparker også, som er mer racingrettet. De heter «RC», og oppleves som en rittsykkel. Stramt, hardt, lett. Sikkert artig for de som er gode teknisk og skal sykle fort i terrenget, men ikke noe for meg.

Rittsykkel 2017

7. november 2016

Det kommer snart en mer utførlig tekst om problemene med å velge rittsykkel for neste sesong, men her er en ørliten smakebit… Det gledes!

skjermbilde-2016-11-07-kl-12-29-25

Sesongstart i november?

31. oktober 2016

Siden jeg begynte å trene ordentlig* på sykkel høsten 2010, har jeg hatt «sesongstart» 1. november. Det vil si at jeg har startet oppkjøringen til neste sesong denne datoen, og kjørt i gang med et eller annet opplegg på rulla som skulle gjøre meg i bedre form når neste års ritt ble sparket i gang en eller annen gang neste vår.

I år venter jeg litt. Erfaringsmessig vet jeg at jeg blir ganske lei av rulla, og sist vinter gikk jeg skikkelig lei og pinte meg gjennom 2-3 økter i uka på en for lav intensitet. Hvis motivasjonen ikke er på plass, er det tilnærmet umulig å kjøre økter der man må presse seg selv. I år venter jeg derfor til 1. desember med å sparke i gang den mer planmessige treningen, så får jeg se hvordan dette slår ut. Håpet er at det skal bli lettere å holde motivasjonen utover våren 2017, aller helst helt til det er mulig å trene ute igjen.

Hva gjør man i november da? Jeg skal ikke ligge på soffan og spise majones, men trene etter innfallsmetoden. Ta ting litt som de kommer, og gjøre ting jeg har lyst til. Det blir nok noen rulleøkter, men jeg skal ikke ta de tyngste øktene med blodsmak i kjeften. Jeg kommer til å kjøre mest lange drag på moderat intensitet, med litt variasjon i frekvens. I tillegg håper jeg å få noen rolige løpeturer, og kanskje det blir en og annen sykkeltur utendørs også.

Målet for november er å finne motivasjon og ork til å dundre i gang 1. desember.

* Ordentlig = mer eller mindre strukturert, med wattbasert trening på rulla gjennom vinteren.

Havstad sykkelpark

19. september 2016

Denne bloggen er én av mine mange dårlige samvittigheter for tida, men akkurat nå er det ikke så mye å skrive om: Sesongen er slutt, og det er litt tidlig å begynne oppkjøringen til 2017. Jeg trener derfor etter innfallsmetoden, der alt egentlig handler om å ikke bli for feit og samtidig ha det gøy på sykkelen.

Mens jeg venter på at jeg får ut finger´n og skriver en oppsummering av den tafatte 2016-sesongen, tenkte jeg å dele noen bilder fra åpningen av Havstad sykkelpark lørdag 17. september. Sykkelparken har vært åpen en tid allerede, men sist lørdag var det offisiell åpning med ordfører, landets beste dirt-folk og flere hundre unge og voksne som var spente på å se spektakulære triks.

Og det fikk vi se! Her var det 360er, frontflips, backflips, nohandere og helt på tampen: En dobbel backflip. Helt sykt å se på; det ser så lett og smooth ut, samtidig kjenner jeg at det er så utrolig fjernt å skulle hatt guts til å prøve på noe sånt selv. Respekt til de som driver med dette; her snakker vi kroppskontroll!

Selges: Genius 710

12. august 2016

At det er mange måneder siden forrige innlegg får stå som et tegn på at denne sesongen kan oppsummeres på denne måten: Ræva form, ræva resultater, ræva motivasjon og lite sykkelglede.

Har to lekre sykler stående i boden, den ene er knapt brukt. Planen var egentlig å sykle Ultrabirken, men jeg er så dårlig forberedt at om jeg får solgt sykkelen så står jeg over. Legger derfor ut Geniusen for salg nå, og det er nesten så jeg håper den forsvinner slik at jeg slipper å sykle Ultra…

Er du interessert er det i hvert fall snakk om en helt strøken Genius 710 2016-modell i størrelse medium (passer deg mellom 170 og 180 cm). Den har gått utrolige 25 mil, halvparten på grus og asfalt (måtte jo ha noen mil i beina før Ultra). Steinspruttape på utsatte steder har hindret riper og gniss, og drivverk og bremser er knapt kjørt inn.

150 mm demping i begge ender, med FOX 34 Float Performance Elite Air foran og Nude bak. Karbonramme, XT M8000 på drivverk og bremser, og Syncros-komponenter på hjul og cockpit. Har kjørt med stiv setepinne, så Reverben den leveres med ligger urørt i esken den kom i.

Interessert? Ta kontakt på oyvind.vikan@gmail.com eller PM på Facebook.

Scott-Genius-710-2016