Skip to content

Status?

27. april 2017

For ganske nøyaktig ett år siden (25. april 2016) skrev jeg et innlegg kalt Status? der jeg uffer meg over få oppdateringer på bloggen, og det jeg kaller en «grunnleggende motivasjonssvikt». Nå er det altså gått ett år, og jeg har ikke vært noe flinkere til å oppdatere bloggen. Tvert om. Jeg kan også i år rapportere om en grunnleggende motivasjonssvikt.

I år som i fjor har jeg slitt med manglende motivasjon gjennom vinteren. Denne vintersesongen skulle jeg vente til desember (vanligvis november) før jeg startet innetreningen. Desember ble til januar, og det ble omtrent midt i januar før jeg kom i gang på rulla. Da var det laber innsats på veldig lav watt, og det var jo ingen boost for motivasjonen det heller akkurat.

Gjennom restene av januar, februar og mars fikk jeg trent ganske bra. Jeg kjente at formen kom seg, og det var ikke lenger så ille å sitte på rulla. Jeg klarte lengre økter, men jeg pushet ikke høyere watt. April kom, og med den kom påska. Lang tids fravær fra rulla på grunn av tur til hytta er greit nok, men den forkjølelsen som kom i slutten av påska ble drepen. Jeg kjente formen kollapset søndag 16. april, og jeg hoster fortsatt mye (11 dager senere). Jeg er enda ikke tilbake til full trening, og frykten er stor for at arbeidet som ble lagt ned i januar-mars er bortkastet.

I januar 2016 veide jeg 75 kilo. I april 70. Det var første gang jeg var så lett ved inngangen til sesongen. I år er det motsatt. Jeg holdt meg ganske godt i vekt over jul, men så har det sklidd helt ut. Det er lenge siden jeg har vært på vekta, men jeg ser ut som og føler meg som 75 kg. Forrige veiing sa 73 kg, men jeg tror jeg har gått opp siden den gang. Det er ikke bra!

Hvorfor blir det sånn? Det er ganske enkelt: Jeg bryr meg ikke. Det betyr ikke lenger nok for meg å være lett, så jeg orker ikke pine meg ned i vekt. Det betyr heller ikke så mye for meg om jeg får syklet det ene eller andre rittet. Ting får bli som de blir. Det eneste som blir surt er å måtte innfinne seg med at jeg antakelig ikke er god nok for pulje 1 på bedriftsrittene lenger. Men det skulle nesten bare mangle… med 2 økter og 2-3 treningstimer i uka ville det vært for dumt om jeg hang med gutta krutt som har logget 10-20 timer i uka gjennom hele vinteren.

Det er altså 27. april, og jeg har enda ikke vært ute og syklet. I fjor hadde jeg min første langtur 3. april. I år blir det vel mai før jeg får ut sykkelen.

Sånn. Da var all gørra ute. Status? Formen er laber, magen stor. Dette blir ingen god sesong resultatmessig, men det er helt greit. Jeg skal ha det gøy, sykle i finværet. Ta med Sparken og guttungen på tur i skogen. Spise is og drikke kaffe. DET blir bra, det.

 

 

 

 

Scott Spark 900 2017

27. april 2017

Skjermbilde 2017-04-25 kl. 14.03.26

Jepp jepp… da er den omsider i hus. Nye Scott Spark 900, fra den greina av Spark-familien som er mer rettet mot sti enn reinspikka racing. Her er det Sram Eagle, Shimano XT bremser, Fox 34 Float Performance Elite Air gaffel, Fox Nude demper, og ellers fornuftige komponenter fra Syncros. Jeg kommer til å kjøre den omtrent som original, men bytter (som alltid) sete, og vil heller ikke kjøre med heve-/senkepinne.

Når denne kommer for salg på høsten blir det derfor en meget pent brukt sykkel (kjører tradisjonelt 5-600 km med terrengsykkel i løpet av en sesong…), med flett ny Fox Transfer Dropper i eske.

Sykkelen er mye finere i virkeligheten enn på bilde. Den grå fargen ser litt kjedelig og blass ut på bilder, men i virkeligheten er denne ramma et smykke. Så utrolig mange flotte detaljer! Mest iøynefallende er kanskje den enorme kassetten. 10-50 er helt absurd.

Forrige generasjon Spark likte jeg ikke noe særlig. Jeg syntes den falt mellom to stoler. Ikke like mye snert og fart som en god HT, men heller ikke like pløsj og betryggende som en stisykkel. Med denne Sparken tror jeg Scott har gjort en veldig smart endring. Med 34-gaffel i stedet for 32 får man stivere front, man har mer vandring (120mm vs 100mm) og for meg som kløner fælt i terrenget er det fint med utstyr som tilgir mange feil.

Scott har en annen linje Sparker også, som er mer racingrettet. De heter «RC», og oppleves som en rittsykkel. Stramt, hardt, lett. Sikkert artig for de som er gode teknisk og skal sykle fort i terrenget, men ikke noe for meg.

Rittsykkel 2017

7. november 2016

Det kommer snart en mer utførlig tekst om problemene med å velge rittsykkel for neste sesong, men her er en ørliten smakebit… Det gledes!

skjermbilde-2016-11-07-kl-12-29-25

Sesongstart i november?

31. oktober 2016

Siden jeg begynte å trene ordentlig* på sykkel høsten 2010, har jeg hatt «sesongstart» 1. november. Det vil si at jeg har startet oppkjøringen til neste sesong denne datoen, og kjørt i gang med et eller annet opplegg på rulla som skulle gjøre meg i bedre form når neste års ritt ble sparket i gang en eller annen gang neste vår.

I år venter jeg litt. Erfaringsmessig vet jeg at jeg blir ganske lei av rulla, og sist vinter gikk jeg skikkelig lei og pinte meg gjennom 2-3 økter i uka på en for lav intensitet. Hvis motivasjonen ikke er på plass, er det tilnærmet umulig å kjøre økter der man må presse seg selv. I år venter jeg derfor til 1. desember med å sparke i gang den mer planmessige treningen, så får jeg se hvordan dette slår ut. Håpet er at det skal bli lettere å holde motivasjonen utover våren 2017, aller helst helt til det er mulig å trene ute igjen.

Hva gjør man i november da? Jeg skal ikke ligge på soffan og spise majones, men trene etter innfallsmetoden. Ta ting litt som de kommer, og gjøre ting jeg har lyst til. Det blir nok noen rulleøkter, men jeg skal ikke ta de tyngste øktene med blodsmak i kjeften. Jeg kommer til å kjøre mest lange drag på moderat intensitet, med litt variasjon i frekvens. I tillegg håper jeg å få noen rolige løpeturer, og kanskje det blir en og annen sykkeltur utendørs også.

Målet for november er å finne motivasjon og ork til å dundre i gang 1. desember.

* Ordentlig = mer eller mindre strukturert, med wattbasert trening på rulla gjennom vinteren.

Havstad sykkelpark

19. september 2016

Denne bloggen er én av mine mange dårlige samvittigheter for tida, men akkurat nå er det ikke så mye å skrive om: Sesongen er slutt, og det er litt tidlig å begynne oppkjøringen til 2017. Jeg trener derfor etter innfallsmetoden, der alt egentlig handler om å ikke bli for feit og samtidig ha det gøy på sykkelen.

Mens jeg venter på at jeg får ut finger´n og skriver en oppsummering av den tafatte 2016-sesongen, tenkte jeg å dele noen bilder fra åpningen av Havstad sykkelpark lørdag 17. september. Sykkelparken har vært åpen en tid allerede, men sist lørdag var det offisiell åpning med ordfører, landets beste dirt-folk og flere hundre unge og voksne som var spente på å se spektakulære triks.

Og det fikk vi se! Her var det 360er, frontflips, backflips, nohandere og helt på tampen: En dobbel backflip. Helt sykt å se på; det ser så lett og smooth ut, samtidig kjenner jeg at det er så utrolig fjernt å skulle hatt guts til å prøve på noe sånt selv. Respekt til de som driver med dette; her snakker vi kroppskontroll!

Selges: Genius 710

12. august 2016

At det er mange måneder siden forrige innlegg får stå som et tegn på at denne sesongen kan oppsummeres på denne måten: Ræva form, ræva resultater, ræva motivasjon og lite sykkelglede.

Har to lekre sykler stående i boden, den ene er knapt brukt. Planen var egentlig å sykle Ultrabirken, men jeg er så dårlig forberedt at om jeg får solgt sykkelen så står jeg over. Legger derfor ut Geniusen for salg nå, og det er nesten så jeg håper den forsvinner slik at jeg slipper å sykle Ultra…

Er du interessert er det i hvert fall snakk om en helt strøken Genius 710 2016-modell i størrelse medium (passer deg mellom 170 og 180 cm). Den har gått utrolige 25 mil, halvparten på grus og asfalt (måtte jo ha noen mil i beina før Ultra). Steinspruttape på utsatte steder har hindret riper og gniss, og drivverk og bremser er knapt kjørt inn.

150 mm demping i begge ender, med FOX 34 Float Performance Elite Air foran og Nude bak. Karbonramme, XT M8000 på drivverk og bremser, og Syncros-komponenter på hjul og cockpit. Har kjørt med stiv setepinne, så Reverben den leveres med ligger urørt i esken den kom i.

Interessert? Ta kontakt på oyvind.vikan@gmail.com eller PM på Facebook.

Scott-Genius-710-2016

Status?

25. april 2016

Det forrige innlegget, altså det som kom før oppsummeringen av «Pluss 20 watt på fire uker» ble skrevet 18. januar. Det er omtrent 3 måneder siden. Alt for lenge siden sist altså, og grunnen til at det er så lenge siden jeg har skrevet her er nok ganske enkel: En grunnleggende motivasjonssvikt.

Gjennom hele vinteren har jeg slitt med sviktende motivasjon, og i kombinasjon med mye rusk i systemet (sjelden ordentlig syk, men ganske mye «urven» med middels forkjølelsessymptomer) har det ført til at treningsarbeidet har blitt så som så. Jeg har ikke orket å presse meg selv, og dermed har øktene blitt litt for snille. Når man ikke pusher utvikler man seg heller ikke, og det merker jeg veldig godt nå når motivasjonen er delvis tilbake. Selv om jeg vil, så får jeg det ikke til… Watten er ikke hva den en gang var, og jeg kjenner jeg må gi litt fort opp når det butter i mot.

I midten av januar veide jeg 75 kilo. Nå er jeg nede på 70. Det er første gang jeg er så lett ved inngangen til sesongen, så alt er ikke bare sorgen. Håpet er å holde vekta stabil på det nivået, samtidig som jeg får i gang maskineriet igjen. Med 3-4 kilo mindre å drasse på sammenlignet med samme tid i fjor, og bedre «oppkjøring» med hardere O2-økter er håpet at jeg skal kunne klare å henge med selv om formen ellers ikke er så bra.

Ny landeveissykkel er i hus og er allerede luftet et par ganger, og en ny Genius står i tusen bitar nede i boden. Med de to på plass og litt varme i været tror og håper jeg motivasjonen kommer snikende tilbake igjen…